Desto lengre liner, desto lengre og mer uhåndterlig blir spannet. I kronglete skogstereng er det en fordel med kortere liner enn i fjellterreng f eks. Småspannskjørere kan tillate seg lengre liner enn de med store spann.

  Baklinene bør ALDRI være kortere enn 1 meter, da blir selen skeiv og man utnytter trekkraften dårlig.. Helst mellom 110-130 for spannhunder, opptil 1.50 for ankerhunder.De bakerste hundene er utsatt for større belastninger enn hundene lengre framme, de blir presset innover mot kanten av sporet i svingene og får kraftigere rykk og napp i selen enn de andre.

  Nakkeliner bør festes et stykke foran hunden slik at de vender mot dem i vinkel bakover. Da tråkker ikke hundene så lett over linen.

For en nybegynner kan det være greit å kjøpe et ferdiglaget linesett første gang, så har man en mal å gå etter siden.

Selv kjøper jeg ferdige lagete midtlineseksjoner laget av wire med hulfletta tau utenpå., og spleiser og løkker på bakliner og nakkeliner selv. Dette systemet er jeg godt fornøyd med. Man får også kjøpt linesett i plastbelagt wire med bakliner av klatretau.
Selv om linebiting til en viss grad kan korrigeres, kan man aldri være helt trygg om man har linebitere i spannet. Derfor bruker de fleste wire i midtlina som en ekstra sikkerhet.

Wirenakkeliner er det delte meninger om, da disse lettere skjærer inn i hunden ved linekrøll og lager skader. Bruker man wire eller kjettingnakkeliner MÅ linen ha et svakt punkt et sted (f eks nøkkelring eller s-krok mellom line/karabinkrok, eller plastkarabin) slik at nakkelinen ryker ved kraftige rykk og uhell. Dette for hundens sikkerhet.
Et godt alternativ er Dynex tau, et svært slitesterkt tau som hundene bruker lang tid på å gnage over. Aberet med Dynex er at det trekker til seg vann samt filtrer seg lettere enn vanlig hulfletta tau. Dynex er ikke hult i midten men man kan spleise det med tynne spleisenåler

Til leder-nakkeline er det lurt å tre på refleks. Man kan og få kjøpt nakkeline med ilagt strikk så de ikke nøkker hverandre for brått. I dyp snø og smale spor søker lederene tettere sammen og tråkker lettere over linenog det kan være greit å kjøre uten nakkeline eller å halvere den vanlige nakkelinen, evnt ha en kortere nakkeline i bakhånd.

Lager man seksjoner for to og to hunder, kan disse lett løkkes på hverandre og taes fra hverandre igjen etter som man varierer spannstørrelsen. Det mest praktiske er også å løkke på liner og karabinkroker istede for å spleise dem fast, slik at alle deler lett kan byttes ved slitasje/brudd.
En del fester baklinene i frontløkken på seksjonen, slik at hver seksjon har nakkeliner til seksjonens hunder og bakliner til hundene i neste seksjon.. Om man kobler fra en seksjon under løp, har man neste seksjonen bak klar med bakliner for lederhundene, slik at man slipper å fomle med påkobling av lederliner.

Et viktig punkt er at avstanden mellom baklina og nakkelinene er lik på alle hunder. Dette justeres med seleløkken, den bør være lengre på mindre hunder slik at disse ikke blir strukket for stramt mellom linene.

På de største selene mine er f eks seleløkka 15 cm mens den er 24 på de minste.

På disse er det hanefot på lederlinene og et ekstra stykke mellom nakkelinene og baklinene til hundene i seksjonen foran. Dette for at hundene ikke skal sette fast bena i naboen foran sine liner. Det kan være lurt å bruke Dynex i hanefoten slik at ikke det framste paret biter løs lederlinen

Det anbefales ikke BGB kroker på trekkliner da disse kan klipse seg fast i mellom hundens tær samt i hnda på kjøreren.