ØYENSYKDOM PÅ SIBERIAN HUSKY

Fikk lyst til å skrive et innlegg om et emne som har opptatt meg en stund, nemlig øyenlidelser på Siberian Husky. Forhåpentligvis kan innlegget ha en viss informativ funksjon også, idet jeg har inntrykk av at SHeiere vet svært lite om dette tema.

Generelt er oppfatningen at Siberian Husky er en sunn og frisk rase med  svært få arvelige defekter, og det er den da også- men det FINS faktisk arvelige sykdommer på rasen vår også selv om problemene er minimale når vi sammenligner den med andre raser. Arvelige sykdommer i hver tenkelige kroppsdel finnes på dagens hunderaser, mange raser har flere sykdommer det må taes hensyn til i avlen. Dette gjør selvfølgelig jobben mer komplisert (og kostbar)  for oppdretterne, som i tillegg til å ta hensyn til bruksegenskaper, utseende og gemytt (som er vanskelig nok!!!) også må forholde seg til x antall sykdommer på den aktuelle hunderasen.. Mange raser har avlsrestriksjoner/ registreringssperrer dvs for å få registrert valper i NKK må foreldrene ha godkjente helseundersøkelser for f eks  HD (Hofteleddsdysplasi) AD (albueleddsartrose) øyensykdommer m.m.

På Siberian Husky er  det øyensykdommer som  anses å være det største helseproblemet. Det er i veldig mange land vanlig at seriøse oppdrettere øyenlyser (kommer tilbake til hva dette går ut på siden) sine Siberian Huskier før de avles på.

"Jammen det er show-huskier,det" hører jeg noen si, "våre hunder har ikke slike problemer"  Ja det er riktig at vi statistikkmessig ikke umiddelbart kan sammenligne vår lille bestand av skandinaviske  racinglinjehuskier med  verdens 100.000 vis av Siberians. Racinglinjene (de som primært er avlet for kjøring) utgjør bare noen få % av disse.

I USA, rasens hjemland,  er flertallet av seriøse oppdrettere utstillingsinteresserte,  i temmelig mange generasjoner har man  avlet på andre hunder og i en annen retning enn de kjøre/løpsintersserte. Så selv om rasen har samme genetiske opphav har de vært avlet i forskjellig retning i så mange år at de fremstår noe forskjellig også sykdomsmessig. I tillegg har man i mange land et stort problem med puppymills (valpefabrikker som masseproduserer populære raser for å selges til dyrebutikker) samt en rekke BYB`s (BackYard Breeders, som  ikke tar hensyn til helseproblematikk, bruks/ utstillingsmeritering etc) hvis mange avkom nok bidrar sterkt til den negative helsestatistikken for rasen i f eks U SA

MEN det fins også øyensykdom på racinglinjer..De samme sykdommene som på "andre" huskier. Det fins flere land i Europa med  en brukbar bestand av racinghuskier f eks Holland, Tyskland, Danmark, England, der øyenlysning er vanlig og har vist at  om problemet ikke er stort, så er det absolutt tilstedeværende. Og hele poenget er at dette fort kan vokse i omfang om man velger å overse det. Ved å sjekke hundene kan man uteslutte fra avl de få som idag har sykdom istede for at hunder med sykdomfremkallende gener blir mer og mer integrert i populasjonen.

Kan  begynne med en amerikansk liste over kjente øyensykdommer på rasen. Har bedt Ellen Bjerkås, den veterinær i Norge som regnes som den ledende på øyensykdommer hos hund, å påføre vilkne av disse sykdommene hun har diagnostisert på SH i Norge.

-distichiasis (for mange rader øyenvipper)

-entropion (øyenlokkene vrir seg innover)

-glaukom (grønn stær)

1-PPG/glaukom/goniodysgenesis (angle closture glaukoma,

predisposition to primary glaukoma og open angle glaukoma) - påvist

2-sekundær glaukom (traume)- påvist

-arvelig katarakt (grå stær) (HC - hereditary cataract.)- påvist

corneal lipidosis

corneal stromal dystrofi (Cornea Dystrofi) (CCD - chrystalline corneal dystrophy) -påvist

-keratitis (pannus, chronic superficial keratitis/uberreiters syndrome,

kanskje immunologisk reaktion, ultraviolet strålning) - påvist

-linseluksajon - påvist sekundært til glaukom

-öyenlokktumor - påvist

-persisterende hyperplastisk primær vitreus (PHPV)

-persistent pupillary membrane (PPM) - påvist, men små forandringer er

ganske vanlig på hunder av alle raser

-XL-PRA (hos huskyen finns det endast sex-linked PRA, ikke andre former,

denne typen av PRA finns bare hos hanhunder som har bare en X-kromosom)

-uveitis

-Vogt-Koyanagi-Harada-syndroma (vitiligo+uveitis) påvist

"Er enig i at det pr idag ikke er behov for rutinemessig øyelysing av alle

hunder, men det er viktig at alle tilfeller av øyesykdom blir rapportert

tilbake til klubben. Det er jo mulig at man har endel mørketall her. Ellen Bjerkås"

Personlig har jeg opp gjennom årene sett/hørt om  i alle fall 17 norske Siberians som er blitt blinde på ett/to øyne eller hatt synsproblemer før de ble "tilårskomne" Under en håndfull har vært øyenlyste. Har og sett lister fra andre land over skandinaviske  hunder som har øyensykdom eller har gitt avkom med  arvelig øyensykdom. Dette har i alle fall fått meg interessert i problemstillingen. Har også spurt hos de forskjellige øyenlyserene jeg har vært hos, og alle har diagnostisert arvelige øyensykdommer hos SH i Norge.

Materialet klubben måtte ha fått tilsendt gjennom årene fra offisiell øyenlysning er ufullstendig arkivert, i alle fall finnes bare en mindre mengde skjemaer på nylig øyenlyste hunder i de papirene Avls og utstkomiteen har til rådighet dessverre.

En ting er at vi har små problemer nå, men hele poenget mitt med å ta opp dette temaet er å sette søkelyset fremover- når vi VET at gener for arvelige øyensykdommer finnes også i den norske SH-bestanden, og man vet at oppdrettere stort sett ikke tar noe hensyn til dette, hvor lenge vil da problemet forbli ubetydelig??? Ikke evig spør du meg. Har vi ikke som oppdrettere av en hunderase ansvar for også å tenke noen generasjoner fremover og jobbe for at den skal forbli like sunn i fremtiden som den er i dag?

Mitt håp/ønske er at det vil ringer en bjelle  i hodet på oppdrettere/ huskyeiere om de opplever at en av deres hunder får øyenforandringer/synsproblemer. Da er det viktig at den blir undersøkt av en veterinær som er øyenspesialist slik at man får en diagnose. Vanlige veterinærer er ikke alltid like flinke til å koble raser/øyensykdom.

Er sykdommen arvelig bør man absolutt vurdere å øyenlyse foreldredyr/ søsken til hunden med øyenproblemet før disse evnt avles videre på. Åpenhet om problemene er viktig for å hindre at sykdomsgener sprer seg ytterligere, samtidig er dette et sårbart tema fordi man er redd for å bli "stemplet" som oppdretter av defekte hunder. Her må rasens beste komme foran personlige interesser.  Øyensykdom kan  dukke opp (HAR dukket opp i alle andre land!) på ALLE kjente racing og showlinjer, ingen er helt untatt fra problemer.

Det er nok av de grupper hundeoppdrettere som har sagt " vi har ikke dette problemet på vår rase i dette landet"  Alaskan Malamutfolket i Norge sa f eks det om øyensykdom fram til 1996. Ved en tilfeldighet ble en katarakthund øyenlyst av en eier som var vant til å øyenlyse hunder av en annen rase (og hadde kjøpt seg malamute fordi hun var så lei av problemet katarakt!) Etter denne oppdagelsen begynte man å øyenlyse rasen systematisk. I dag viser det seg at hver 4.norske Malamute katarakt (her er både arvelig/ikke arvelig katarakt med i statistikken men flertallet er arvelig)

Nå tror jeg ikke det skjuler seg SÅ  store kataraktproblemer i Siberianbestanden som hos  Malamutene, vi har en større genpool bl.a, men eksempelet  viser at det er ikke alltid  eier SER at hundene har problemer. Det er kun de alvorligste tilfellene av grå stær som man kan se med det blotte øyet, samt det dramatiske som skjer ved utvikling av glaukom.

Hvordan får man så undersøkt om hunden har en øyensykdom? Den må ØYENLYSES hos en godkjent spesialist. Dessverre er det ikke så mange slike veterinærer i landet vårt, da utdannelsen er veldig omfattende, så bor man grisgrendt til kan det være langt og dyrt å komme til en slik spesialist. For å bøte på dette problemet, har NKK øyenlyser tilstede på alle internasjonale utstillinger, disse er spredd utover Norges land. Mange raseklubber har også øyenlyser tilstede på sine Spesialutstillinger slik at de mange tilreisende der kan få sjekket hundene kollektivt

Hva er øyenlysning?
Ved vanlig øyenlysning  gies pupillutvidende øyendråper som skal virke en stund, hunden må derefter stå på et bord i et mørkt rom mens veterinæren  studerer øynenes indre ved hjelp av spesialutstyr som lyser opp/forstørrer. Instrumentene/ veterinærens hode befinner seg ganske nære hunden, men  selv med skye hunder pleier dette å gå veldig bra.

Skal man måle iridocornealvinkelen for å se om  hunden er disponert for Glaucom (PPG) ,  såkalt gonioskopering, skal man ikke gi øyendråper, så vil man ha gjort denne undersøkelsen må man si ifra på forhånd.

Hunden får litt lokalbedøvelse på øyet, derefter settes et lite instrument med en linse ned på øyets overflate, som veterinæren bedømmer vinkelen gjennom.

Vanlig øyenlysning koster fra 350-450 kr, gonioskopering koster gjerne et par hundre i tillegg. Øyenlyser man flere av gangen gies gjerne "kvantumsrabatt".

Vilkne øyensykdommer finnes på Siberian Husky?

Har sakset litt info om de forskjellige sykdommene, for mer utfyllende beskrivelser anbefales for de som behersker engelsk følgende nettsteder

De to alvorligste er:

Arvelig Katarakt (grå stær) er den mest utbredte. I alvorlige tilfelle kan hundene bli helt blinde i ung alder, andre får  gradvis svekket syn med tiden og blir blinde som godt voksne, andre igjen har sykdommen men er lite affisert.. På de som er hardt angrepet sees et grått belegg over pupillen.

Hunder kan også få ikke-arvelig katarakt etter skade/betennelse, forgiftning etc, men øyenlyserene ser som regel forskjell på arvelig- ikke-arvelig katarakt.

"Hereditary or juvenile cataracts are manifested by opacity in the lens of a young dog as early as 3 months of age. These cataracts are different from the non-hereditary cataracts affecting aged or senior dogs. The function of the lens of the eye is to focus the rays of light so that they form an image on the retina. An opacity or cataract on the lens causes less light to enter the eye and sight can be diminished. A cataract can cause a mild decrease in eyesight to complete blindness in severe cases. Cataracts can further be classified by location and stage of development. The most common hereditary cataract in the Siberian Husky occurs on the posterior region of the lens. It is not uncommon for a cataract to develop in one eye months before the other eye shows the effects of the disease. Recent DNA research indicates that juvenile cataracts may be carried by a recessive gene. Genetic research is presently under way to develop a simple DNA test to identify dogs and bitches that carry the recessive gene for cataracts. " Sakset fra  amerikanske huskyklubbens hjemmeside.

Glaukom (Grønn stær) "Glaucom  oppstår når forholdene mellom produksjon og absorpsjon av kammervæsken i øyet er endret slik at trykket inne i øyet ( det intraokulære trykket) stiger over normalt nivå. Primært glaucom skyldes unormale forhold i vinkelen mellom hornhinnen/ regnbuehinnen ( iridocornealvinkelen) hvor avløpet av kammervæske normalt skjer. I iridocornealvinkelen er det et fint nettverk av tråder som holder vinkelen åpen. Disse trådene kan være feilutviklet, og vinkelen er trangere enn normalt inntil den til slutt klapper helt sammen. Mer sjelden er glaucom som skyldes dreneringsdefekter i en åpen vinkel.

Glaucom er en akutt sykdom som krever rask behandling med trykksenkende og pupillkontraherende midler for å unngå at det blir varige skader på øyet. Ubehandlet blir etter hvert øyeeplet forstørret, det blir skader i retina og hunden blir blind. Sekundært kan det utvikles uveitt ( betennelse i iris) eller linsen kan luksere (løsner fra sin normale plass)

Nedarvingsmønsteret for glaucom er ikke utredet.   ( E Bjerkås, sakset fra Hund-avl-helse)"

Det anbefales at øyet amputeres om det er ødelagt pgr glaucom, da det er smertefullt for hunden å gå med et slikt hovent øye.

Når man har fått hunden gonioskopert, får man altså vite om  vinkelen er normal, middels eller trang. Av de som har trange vinkler er det kun en liten prosent som utvikler glaucom. Det å ha trange vinkler er altså ikke en sykdom i seg selv, men gjør hunden disponert for utvikling av glaucom. Ofte bryter ikke sykdommen ut før hunden er middelaldrene.
Vanlig praksis hittil på bl a Siberian Husky blant de som sjekker øyne har vært å ikke pare to hunder med trange vinkler med hverandre. Har man en veldig god hund med trange vinkler er det altså viktig å sjekke avlspartner slik at denne har normale vinkler. Det er og viktig å følge opp avkommet på linjer man vet har trange vinkler

Andre arvelige  sykdommer

Cornea Dystrofi er en sykdom som øker sterkt i omfang i f eks USA, Den finnes i to varianter, en ikke-arvelig fettdeposit-variant som bla kan dukke opp på tisper som nettopp har diet et valpekull, for så å forvinne igjen . Den kan også opptre på fete hunder som blir frilyste etter å ha gåt på fettredusert diett en stund.

Den arvelige varianten, Crystalline Cornea Dystrofi (CCD)  fører sjelden til blindhet, men enkelte middelaldrene hunder kan få nedsatt syn. Sykdommen oppstår vanligvis mellom 6 mndr og 1,1/2 år, og utvikler seg sakte. Den kan også oppstå i senere alder.

"Corneal dystrophy affects the cornea or the outer transparent portion of the eyeball. In most cases, Siberian Huskies with this disorder have an abnormal collection of lipids in the clear cornea of the eye which results in a hazy or crystalline opacity. Ophthalmologists describe the location of the opacity as anterior, mid, or deep stromal. The Siberian Husky is prone to deep stromal dystrophy which involves triglyceride deposits. Annular dystrophy also occurs and appears as a doughnut shaped opacity in the peripheral cornea. Corneal dystrophy is usually seen in young adult dogs and may affect females more than males. Vision is seldom affected and no effective therapy for the condition exists at this time. Recent genetic tests are suggesting that a recessive gene with variant expression transmits this disorder"  Sakset fra  amerikanske huskyklubbens hjemmeside

PRA

"Progressive retinal atrophy (PRA) affects the retina, the light-sensitive inner lining of the posterior part of the eyeball. The retina contains two types of specialized cells called rods and cones. The rods are necessary for sight in dim light or night light, and the cones are utilized in in bright light vision. The Siberian Husky has a unique type of PRA that is only found in Siberians and man. This type of PRA is called XLPRA (X Linked PRA) since it is transmitted through the "XX" chromosome of the female. It will cause a loss of night vision followed by a loss of day vision, eventually blindness. The recessive gene for XLPRA is situated on the "X" chromosome of the female. Females who inherit a defective gene on the "X" chromosome from one parent and a normal gene on the other "X" chromosome from the other parent, will not be seriously affected. They will be carriers with very subtle retinal defects and no loss of vision. The male puppy from a carrier dam will receive either a defective gene or a normal gene, depending on what chromosome was copied in the DNA replication. If he has the defective gene, the dog will be affected with PRA since males carry an "XY" chromosome. The disease in males can be devastating with loss of vision as early as 5 months of age. A genetic test is being developed to identify carrier females in the Siberian Husky. Once this test is available, XLPRA can be eliminated from breeding programs" sakset fra SHCAs hjemmeside

Det som gjør ting kompliserte, er at arvegangen  til de forskjellige sykdommene ikke er helt kartlagt. Å få kartlagt dette krever store resursser med bl a en masse testparinger, DNAtester etc.. Det man finner ut om på en rase, kan ikke nødvendig overføres til andre raser, da noen av sykdommene kan utvikle seg/nedarves forskjellig fra rase til rase.

I fremtiden vil nok DNA-testing gjøre seg mer og mer gjeldene, men det er et stykke fram enda. En vakker dag kan vi ta blodprøver av et helt valpekull og få vite hvem som er disponert for sykdom, hvem som blir friske, men er bærere av sykdomsgen og hvem som er friske/ikke er bærere. Dette vil være spesiellt viktig på  hunderaser med begrenset genpool, da man slipper å sjalte ut en linje pgr av sykdom, om man kan plukke ut vilkne individer i et kull som ikke er bærere.. Slik det er i dag er det bare de friske/ afiserte som kan plukkes ut, hvem som er bærere vet vi ikke.

Det kjedelige er dessuten at hundene og kan utvikle øyensykdom  som Katarakt og Cornea Dystrofi når de er noen år gamle og allerede er øyenlyst frie og brukt i avl.

Mens det holder å sjekke iridocornealvinkelen  en gang i hundens liv, må man altså i forhold til katarakt øyenlyse for hver gang hunden skal brukes i avl, eller hvert år/hvert annet år alt ettersom hva raseklubben har for krav.

NSHK (samt SPHK) har i dag ingen helse eller andre krav for å formidle valper/ registrere Siberian Huskier. Det har det vel heller ikke vært noen grunn til. Går man f eks til Danmark må hver SH som skal få registrert avkom etter seg ha godkjent status for HD og øyenhelse samt  ha 2.premie på utstilling eller avlsgodkjennes av en utstillingsdommer.

Selv er jeg ikke tilhenger av et såpass detaljstyrt system for en bruksrase som SH. Siberian Husky som trekkhund er allerede under nok press/konkurranse fra Alaskan Huskien her til lands, den mest utbredte trekkhunden. Disse er lettere å få tak i både som voksne og valper og det er billigere å drive med dem enn med renrasede hunder.

I tillegg til de allerede høye registreringskostnader vil andre kostnadskrevende tiltak føre til at enda flere kjørere går over til blandingshunder.

Innføring av restriksjoner må sees i forhold til problemets størrelse. HD røntging er for eksempel vel og bra og blir gjort på SH i mange land. Men det er ganske dyrt og på racinglinjene er det et bortimot ikke-eksisterende problem viser det seg i de land som røntger.

Øyensykdom er etter min mening en mer interessant å kartlegge på landets SHbestand.

Og da er ikke registreringsrestriksjoner det første man trenger  å innføre. Opplysning til oppdrettere via klubben og at disse f eks oppfordrer sine valpekjøpere til å sjekke hundene er basalt.. Klubben har og en mulighet til å forlange øyenlyste foreldre for kull som skal formidles en periode for å prøve å øke antallet hunder som øyenlyses. Man kan også prøve å ha en øyenlyser tilstede på spesialutstilling, men denne skal ha dekket utgifter etc så  da må man være sikker på at folk vet hva det innebærer og er interessert i å få hundene sjekket.

Det interessante vil jo være å få et bilde på hvordan ståa er i landet vårt før man evnt bestemmer seg for tiltak.

Öyenpeiling statistikk fra Finland

Inkeri Kangasvuo, Finska Siberian Husky Klubb Avlskomitee, leder

Det har ikke varit vanligt å öyenpeile hundene i Finland og derfor fanns det svært lite resultater före 90-tallet. Fra 60- til 80-tallet har jeg hittat under 10 hunder som har blivit öyenpeilet. Da har to hunder hatt glaukom (vet ikke om det varit primär eller sekundär glaukom) og en hund har hatt corneal dystrofi (vet ikke om dette var arvelig eller ikke, för CCD er arvelig og corneal lipidosis, som også kalles corneal dystrofi er ikke arvelig). På hele 90-tallet öyenpeilte man kun 22 SHer, da fante vi ett HC (hereditary cataract) fall og ett CCD (chrystalline corneal dystrofi) fall i slutet av sekelet. Bare to hunder blev også gonioskopert og de har varit fria fra PPG/glaukom.

Vi begynnte å skrive om genetiske sjukdommer hos SHen i midten av 90-tallet i SH-bladet da Finske Kennel Klubben (SKL-FKK) også hadde sin projekt på gang. De utförde en undersögning om genetiske og ikke genetiske feiler og sykdommer hos alle rasehundene på årene 1996-1999. Da vi skrev om öyensykdommer, var leserne lite sure på oss; Shen er en veldig frisk hundrase og det er unödigt og skrive om öyensykdommer for Shen har ikke öyenfeile! Nu efter SKL-FKKs undersögning har vi märkt at nesten helften av de sykdommer som har verifierats hos SHen er faktiskt öyensykdommer (se på listen).

Og så smällde det! År 2000 märkte to eiere at det var något konstigt hos deres valper som var av samme valpekull. Efter öyenpeilingen fikk vi lese en miserabel list , 3 av 6  i valpkullen hadde HC! Efter dette öyenpeilte oppdretteren allt i allt 18 hunder, 16 av egen oppfostring og to andre. Da fanntes ytterligere to bikkjer med HC. Finska Siberian Husky Klubben begynnte en kampanj för å få eiere öyenpeile så mange hunder som muligt, för å få en totalbild av problemet. Hunder av alle linjer og alle ålder har nu peilets under 2000-2001 over 100. Statistikken viser at av 139 hunder 8 har cataract (HC), 1 har CCD, men hur mange av disse kanske har lave iridokorneal vinkel vet vi ikke derfor at bare to har blivit gonioskopert. Gonioskopering er dyrere og tillhör ikke til det vanlige öyen udersögnings skema. Det har ikke funnit andre öyenfeile i hundene våres.

Jeg påpeker at det finns ingen viss ”linje” (eller kennel, eller oppdretter) med HC. Problemet bare kom til ytan når oppdretteren linjeavlet sine hunder. Og så synd som dette er til oppdretteren, oppnade dette våre öyen för å se bedre! En bra sida på sorgen.

Öyenpeilingen fortsetter nu og vi hoppas få en stor mängd av hundene peilet så vi kan göre planer för framtiden. Vi kan ikke säga hur stor % av stammen er ”affected”, men om det vore 5-6% er det at 35% av stammen er ”carriers”. Och det syns vara så pass ”normal” om man regner hele verlden.

Statistik for øjensygdomme for Siberian Husky i Danmark

Antal undersøgte hunde:
· 1995-1999: 220
· 2000: 34
· 2001: 21 (+ 14 stk. fra Kennel Jarvik)
I alt: 289

20 stk har Catarakt (7%)

7 stk m Cornea Dystrofi (2%)
Så vidt meg bekjent er det bare undertegnede og en kennel til som øyenlyser potensielle avlsdyr forebyggende, en kennel til er på trappene.Selv har jeg vel øyenlyst 13 hunder de siste 4 årene av disse har 1 innkjøpt hund jeg hadde tenkt å avle på, hatt en arvelig øyensykdom.(CCD) Selv om man sjekker avlsdyr kan man allikevel få øyensykdom på avkommene, man har aldri noen 100% garanti.

Men sjekker man har man i alle fall gjort det som er mulig for å unngå dette. Og jeg syns i alle fall ville vært veldig bittert om man etter å ha drevet oppdrett i mange år, plutselig satt der med de beste hundene/linjene infiltrert med arvelig sykdom. Som kunne vært unngått på et tidligere stadium om man hadde sjekket hundene. Jeg kjenner folk i andre land som har opplevd dette.

Jeg vet det er en del "motstand" mot  f eks øyenlysning fordi det er dyrt og ikke er nødvendig på rasen vår.

Jeg har nå skrevet litt om min mening, kan være interessant å høre hva andre tror her i bladet

Har tatt med et innlegg fra  Finland som beskriver de siste år der samt en statistikk fra Danmark.

Kan komme tilbake med mer detaljert stoff om hver sykdom om det er ønskelig.

Hilsen Rikke Bergendahl